onsdag 21. desember 2011

Tid for samhald

I 2011 har vi blitt nær 100 fleire eidarar. Vi nærmar oss for fyrste gong 6.000 folkeregistrerte innbyggjarar. Eid er ei kommune i vekst.

Eid blømer også på andre frontar. Den flotte, nyutbygde vidaregåande skulen vår har rekordtilstrøyming av ungdommar. Vi har fått ferdigstilt og opna ein flunkande ny, stor barnehage på Golvsengane. Viktige eida-bedrifter som Norgesvinduet og Eid Elektro har jubilert i 2011. Saman med andre i næringslivet satsar og veks dei, og har tru på framtida.

Samtidig har våre "kulturflaggskip" Operahuset, Opera Nordfjord og Malakoff og vintereldoradoet Harpefossen sett publikumsrekordar i 2011 og trekt til seg gjester i titusenvis. Dei har alle trassa tyngdekrafta og gjennomført arrangement og satsingar som strengt tatt berre skulle vore mulig på langt større stader - i ein fantastisk miks av profesjonalitet og dugnadsånd. Seinast sist veke sat eg sjølv i Operasalen og høyrde ein av verdas største klassiske musikkstjerner, Leiv Ove Andsnes, skryte uhemma av Eid og minne oss på at det vi har fått til er heilt unikt. Det har han rett i. Men vi har lett for å ta det som sjølvsagt.

Vi har mykje å vere stolte av. I Eid, og i regionen rundt oss. Eg gler meg når Vestbuss i Stryn eller Båtbygg i Måløy dreg i land rekordkontrakter, eller når høgskulane i Volda og Sogndal trekkjer til seg fleire studentar.

Vi spelar alle mot same mål. Vi har ikkje råd til å spele kvarandre dårlege. Skal vi lukkast, må vi spele kvarandre gode. Så enkelt. Så vanskeleg.

Eg trur året vi no går inn, blir avgjerande for utviklinga av Eid og regionen vår framover. Sjølv om vi skal gle oss over det fantastiske lokalsamfunnet vi lever i, har vi svære utfordringar føre oss. I løpet av 2012 er vi nødt til å finne ein framtidskurs for Nordfjord sjukehus som gjer at folk i Nordfjord og tilsette ved sjukehuset veit kva vi har å innstille oss på for framtida. Fagre ord er ikkje lenger nok. Skal vi utvikle "Fremtidens lokalsykehus" slik Helseministeren har lovd, må vi vite kva det betyr i praksis og setje kursen dit. Det set store krav til alle partar.

Samtidig må Nordfjord-regionen gjere val om vi skal velje strid og splid eller samhald og felles strategiar innanfor samferdsle, vidaregåande skule og næringsutvikling.

Over mange år har vi i Nordfjord gradvis arbeidd oss fram til felles løysingar på samferdsle som heile fylket har kunna samle seg om, mellom anna om framtidig trase for E39. I dei komande vekene vil vi få vite om denne langsiktige tillitsbygginga ber frukter. Eg vonar alle i det politiske miljøet i Nordfjord og fylket skjønner kva som står på spel i E39-saka. Det er tid for klokskap og samhald.

Mi aller viktigaste rolle som ordførar i Eid er å prøve å løfte og bygge eit felleskap i tida framover. Det er eit samarbeid som må strekkje seg langt ut over kommunegrensene. Medreikna nabokommunane har vi ein bu- og arbeidsmarknad rundt oss på over 40.000 menneske. Fylket vi bur i har drøyt 100.000. Det er bra, men det er heller ikkje meir enn det trengs. Berre dersom vi klarer vi å løfte i flokk og spele kvarandre gode, og ynskje nye krefter velkomne med opne armar, vil vi lukkast med å vekse inn i framtida.

Som nybakt ordførar vil eg nytte høvet no ved inngangen til jula til å takke for tilliten. Eg vil også takke alle som gjennom året har gitt små og store bidrag til å gjere Eid til eit godt samfunn å bu i. Nokre - meg sjølv inkludert - får vår rikelege plass i rampelyset. Andre gjer sine bidrag i det stille. Det siste er minst like mykje verdt som det fyrste. Skal vi vere eit godt samfunn å bu i, må vi ta vare på alle. Alle må bli sett - og sett pris på.

God jul til alle nye og gamle eidarar - og til heimvendte "julegjester". Velkomen til felles krafttak for framtida i 2012! Vår dør er open for alle.

Alfred Bjørlo (V), Ordførar i Eid

mandag 12. desember 2011

Bygg Framtidsfylket!

Vi som skriv dette innlegget brenn for Sogn og Fjordane. Vi, som er unge, politisk engasjerte folk som ønskjer å bruke livet vårt på å utvikle fylket, trur på ei framtid med vekst og utvikling der vi saman gjer kvarandre sterkare. Eit fylke med knapt 110.000 innbyggjarar har ikkje råd til å bli splitta opp. Vi må stå saman - og byggje oss saman. Berre slik kan vi vekse.

Knapt noko er viktigare i eit spreittbygd fylke som Sogn og Fjordane enn samferdsle. Temperaturen i vegdebattane ber ofte preg av det. Heldigvis har vi dei siste ti åra klart å legge dei verste interne stridighetane bak oss. Heile fylket har stått samla om å få bygd ut E39 med gul stripe raskast råd som hovudpulsåra nord/sør, og med ei framtidig midtre E39-løysing i Nordfjord over Lote-Anda som både kortar inn reisetidene vesentleg og samtidig bind fylket saman og skaper regional utvikling. Vi er også samde om å prioritere realisering av Kystvegen/45-minuttsregionen og bygging av Rv 60 i indre. Samtidig er det sjølvsagt også andre stader i fylket viktige vegprosjekt som skaper vekst og fortener brei støtte.

Den nye E39-striden som no blussar opp, er omkampen ingen har bedt om. Det er trist å sjå dei sterke personangrepa som no kjem mot dei som står opp for å binde fylket saman. Slik kan vi ikkje ha det. Vi ser ingen grunn til å angripe eller undergrave dei mange viktige vegprosjekta i Stryn og indre Nordfjord. Vi har støtta Kvivsvegen, vi stør satsinga på Rv 60 og vi vil kjempe skulder ved skulder med Stryn for å få ny Rv 15 Strynefjellet realisert raskast råd.

Eit sterkare Stryn er bra for Sogn og Fjordane. Men heller ikkje Stryn er tent med ein region rundt som ikkje utviklar seg. Det er berre saman vi er sterke. Difor må vi finne løysingar som utviklar heile Nordfjord og heile fylket, utan omkampar om E39. Ein del av dette er at vi i Nordfjord seier unisont ja til å stille opp med brukarfinansiering både i ytre, midtre og indre for raskare å få på plass vegløysingar som vi treng for framtida.

Framtida for Sogn og Fjordane ligg ikkje i å vere eit fylke ein køyrer raskast mulig forbi. Samferdsleministeren har oppmoda oss om å tenkje regional utvikling, og lovd at det skal vere like viktig for val av E39-løysing som i andre fylke på Vestlandet. Det er ein invitasjon vi skal ta imot. La oss stå fast på dei samlande løysingane som byggjer Framtidsfylket - som samlar i staden for å splitte.

Alfred Bjørlo (V)

Erling Sande (Sp)

Ola Tarjei Kroken (Ap)

Olin Johanne Henden (H)

Hege Lothe (SV)

Øystein Rinde (KrF)

Ole Petter Henden (Sp)

Tore Hjelle (H)

Torbjørn Vereide (Ap)

Peder Lofnes Hauge (V)

Vigdis Heimdal (SV)

Arne Hjelle Strand (SV)

Anita Nybø (Sp)

søndag 30. oktober 2011

Velkomsttale til 75-årsjubileumsmarkering for Nordfjord sjukehus 29/10 2011 i Operahuset Nordfjord

Foto henta frå Panoramio.com, tatt av "nilsms"
Fylkesmann - inviterte gjestar - publikum. Det er ei stor glede for meg - på vegne av dei sju Nordfjord-kommunane Stryn, Hornindal, Gloppen, Selje, Vågsøy, Bremanger og Eid - å få ønskje velkomen til 75-årsjubileums-markering for Nordfjord Sjukehus i Operahuset Nordfjord.

Eg vil spesielt ønskje velkomen dei av styremedlemmene i Helse Førde som er til stades. På grunn av ei beklageleg mistyding fekk ikkje de og andre i styret dei personlege invitasjonane de skulle ha før onsdag denne veka. De har likevel på kort varsel takka ja. Det er vi glade for.

Historia om eit sjukehus er historia om dei avgjerande stundene i livet. Om dei største gledene og dei største sorgene. Dei høgaste toppane og dei djupaste dalane. Eit sjukehus er ikkje noko som du går uberørt inn i eller ut av - anten det er som pasient, pårørande eller tilsett. Eit sjukehus kan vere skilnaden på liv og død. Mange i salen veit det av personleg røynsle.

I 75 år har historia til Nordfjord sjukehus stått i sentrum av historia til Nordfjord. Tallause små og store trådar har spunne seg rundt sjukehuset. Den veven som utgjer Nordfjord i dag, hadde ikkje vore den same utan Nordfjord sjukehus. Sjukehuset har vore eit bankande hjarte for regionen - og ikkje minst for Eid. Vi i Eid er stolte av å få vere vertskommune for Nordfjord sjukehus.

Sjølv om dagens sjukehuseigar Helse Førde skal ha si eiga markering av jubileet, vil eg nytte høvet her i kveld til å seie nokre ord til dei tilsette på sjukehuset. I 75 år har hundrevis, kanskje eit tusental legar, sjukepleiarar, hjelpepleiarar, jordmødre, radiografar, bioingeniørar, kjøkenmedarbeidarar, reingjerarar, vaktmeistrar og mange andre hatt sitt virke på Nordfjord sjukehus.

Eg vil rette ein personleg takk til alle tidlegare og noverande tilsette på sjukehuset for den fantastiske jobben de har gjort og gjer for liv og helse i Nordfjord. Vi veit at det er vanskelege tider de er inne i. Eg vil at de skal vite at vi er meir enn 25.000 innbyggarar i Nordfjord som er glade i dokke.

Vi ser dokke - og vi verdset jobben de gjer. Takk frå oss alle til de som er og har vore tilsette på Nordfjord sjukehus.

Eg vil også på ein slik kveld få lov å nemne at denne veka gjekk ei av dei verkelege store klippene i historia til Nordfjord sjukehus bort: Overlege Bjarne Halleraker. Den innsatsen han la ned i over ein mannsalder med å bygge opp Nordfjord sjukehus til eit topp moderne sjukehus frå han kom i 1973, den kan knapt verdsetjast høgt nok.

Bjarne Halleraker var meir enn nokon arkitekten bak oppbygginga av Nordfjord sjukehus til eit tredelt sjukehus med tre avdelingar som gjensidig støttar og forsterkar kvarandre (fødeavdeling, kirurgi og ortopedi). Det er ein sjukehusmodell som i over 35 år har vore garantisten for Nordfjord sjukehus som eit velrennomert, høgkvalitets og kostnadseffektivt sjukehus. Det er også denne modellen som i nye nasjonale helseplanar ligg til grunn for reelle lokalsjukehus i framtidas helse-Noreg. Vi har mykje å takke Bjarne Halleraker for. Eg vil lyse fred over hans minne.

----

Men i kveld skal vi jubilere - med ei festforestilling. Eg trur på ei lysande framtid med vekst og utvikling i Nordfjord, fordi vi bur i ein region med skaparkraft. I kveld vil de få smakebitar av den skaparkrafta, henta frå alle sju kommunane i Nordfjord. Vi skal sjå litt bakover - men endå meir framover med barn og unge talent på scena. Vi er ein region med framtidskraft og framtidstru - og med felles forventingar om at klare politiske løfte om ei framtid for lokalsjukehusa skal stå ved lag.

Vi kan no gle oss til to flotte timar i lag her i Operahuset Nordfjord. For å feire ein 75-årsjubilant som fortener ein fest - og treng ein fest. Til lukke med dagen. Til lukke med kvelden. Nyt.

Alfred Bjørlo, Ordførar i Eid kommune

torsdag 6. oktober 2011

Innlegg ved ordførarskifte i Eid 6/10-11

Innlegg av nyvald ordførar i Eid, Alfred Bjørlo (V), i konstituerande kommunestyremøte i Eid 6. oktober. Sjå også nettsak i Fjordabladet

Først av alt vil eg takke for tilliten. Tilliten som vart Venstre til del frå veljarane i Eid, tilliten til Venstre frå Høgre som vi inngikk ei avtale med etter valet om eit valteknisk samarbeid, og tilliten som har blitt meg personleg til del frå det nye kommunestyret her i dag.

Det er ei stor ære - og eit stort ansvar.

Alle vi i det nye kommunestyret skal legge oss på minnet at vi har vore gjennom ein valkamp og eit val i Eid som har engasjert folk. Valdeltakinga i Eid gjekk ved årets val opp med over sju prosentpoeng, og ligg no langt høgare enn landsgjennomsnittet. Eid er faktisk blant dei kommunane i Noreg som har størst auke i valdeltakinga frå 2007 til 2011 (nr 15 av 430).

Det er bra. Det betyr at lokaldemokratiet i Eid engasjerer. Og det gjev eit svært godt utgangspunkt for alle oss som no skal gjere ein innsats som folkevalde i Eid.

Eg har lyst når eg har ordet å takke avtroppande ordførar Sonja Edvardsen for den store innsatsen du har lagt ned for Eid kommune dei seks åra du har vore ordførar. Vi veit alle at det å diskutere kven som har æra for kva er noko ein aldri blir ferdig med i politikken, ikkje minst i lokalpolitikken med skiftande fleirtal og ulike alliansar i ulike saker.

Men det som i alle fall står fast, er to ting: For det første at du har lagt ned ein stor innsats og imponerande arbeidskapasitet i di ordførartid. For det andre at det har skjedd utrulig mykje positivt i Eid dei åra du har vore ordførar. Vi har fått full barnehagedekning. Det er igangsett - og fullført - fleire nye byggefelt. Utbygging på Nordfjordeid skule er fullført og utbygging på Haugen skule starta opp. Vi har vore gjennom ei kulturbløming utan sidestykke, med det nye Operahuset som krona på verket - så langt. Eid har hatt folketalsvekst, og ikkje minst har vi desse åra opplevd ei stoltheit, framtidstru og engasjement blant folk på Eid som er heilt spesielt.

Det er ein arv du etterlet deg når du forlet ordførarstolen som du kan - og skal - vere bekjent av.

Eg vil for min del legge til at nettopp denne gløden, gnisten, engasjementet - blant barn, ungdom, vaksne og gamle - den er sterkare i Eid enn kanskje nokon andre stader eg kjenner til. (Måløy Vekst sine innbyggjar-undersøkingar: Det er omtrent umulig å finne ein eidar som er misfornøgd med eigen kommune, eller som ikkje ville anbefale andre å flytte hit).

Og desse kvalitetane ved Eidasamfunnet - gløden, engasjementet, samhaldet - det er dei viktigaste byggesteinane vi har når vi skal bygge framtida. Eg må seie det slo meg då eg sat i salen på Operahuset i går og såg ei "heimeprodusert" tre timers oppsetning av Tryllefløyten så gjennomført profesjonell på alle nivå at du berre må gi deg over - at Eid er ein plass for å klare det umulige.

Og viss Eidasamfunnet gong etter gong kan klare det umulige, ja, då må vi som er i kommunestyret i alle fall klare det mulige. Det er vår jobb. Vi treng ikkje å gjere noko spektakulært. Vi skal ikkje sjølve setje opp operaframsyning eller lage nye teknologibedrifter. I alle fall ikkje som eit samla kollegium, det ville neppe vore nokon suksess..

Men det vi kan og skal, er å gi eit godt tenestetilbod til innbyggjarane våre, og å legge til rette for dei som skal realisere draumane og ideane sine innanfor kultur, reiseliv, handel og næringsliv elles.

Og ikkje minst: Vi må tore å ta dei nødvendige stega for å skape ein mykje sterkare og tettare samanvevd region rundt oss, ein region som har vekstkraft og tiltrekningskraft for neste generasjons eidarar og fjordingar.

For det er eit faktum at sjølv om innbyggartalet i Eid har gått svakt opp på grunn av at folk lever lenger og vi har innvandring frå utlandet, så er dei langsiktige trendane framleis negative. Prognosane for barnetal i skulane peikar nedover. Fleire unge flyttar ut enn "unge vaksne" flyttar inn. Vi er for avhengige av enkeltarbeidsplassar som vi veit er under press, slik som Nordfjord sjukehus.

Så vi har ingen garantiar for at veksten i Eid held fram. Tvert imot: Dersom vi ikkje er frampå, dersom vi ikkje i dag tek grep for å sjå over dagens kommunegrenser i vår tenkjing om framtida og i staden tenkje regionalt, så vil vi lide for den mangelen på initiativ i morgon og i overmorgon.

For dagens born og ungdom vil valet stå mellom eit godt liv i storbyane eller eit godt liv utanfor storbyane. I alle tilfelle vil dei kreve spennande, mangfaldige jobbmulighetar og førsteklasses offentlege tenester på alle nivå. Då er det ikkje Måløy, Stryn, Volda og Sandane som er våre viktigaste konkurrentar. Vi er tvert i mot i same båt og må greie å levere desse jobbmulighetene og desse sterke offentlege tenestene saman i framtida.

Det her er nokon av dei utfordringane vi har føre oss. Vi som sit i salen her i dag, er dei som er ansvarlege for at vi får det til. Det vil krevje samarbeid og lagspel - som alt anna i livet.

Lagspel vil vere eit viktig stikkord for meg i mitt nye verv. Ved valet fekk mitt parti Venstre heile 13 av 29 representantar i kommunestyret. Det betyr at Venstre er sterke, men det er framleis eit fleirtal av veljarane i Eid som har røysta på andre parti enn Venstre, og vi er som kommune heilt avhengige av at "alle skal med", for å stele eit slagord frå eit anna politisk parti.

Eg vil som ordførar legge stor vekt på å kunne vere ein ordførar for alle - og som de som nye folkevalde skal kunne finne ei opa dør til og kunne ha tillit til uavhengig av partifarge. Flinke folk og gode idear skal få sleppe fram - uavhengig av partibok. Det er eit løfte på vegne av meg sjølv, og på vegne av Venstre.

Ev til også oppmode alle i det nye kommunestyret til også å delta aktivt i politiske debattar. Ikkje berre i kommunestyret og i utvala, men også i lokalavis, på nett og i andre samanhengar. Politikk skal ikkje berre utøvast i lukka møterom - det må utøvast i det offentlege rom og i opa meiningsbryting. Politisk meiningsbryting er aldri farleg, berre bra, så lenge vi alle har respekt for kvarandre og klarer å skille sak og person.

Eg vil avslutte med å ynskje kvar enkelt i det nye kommunestyret lukke til med arbeidet dei neste fire åra. Vi har store oppgåver føre oss. Vi vil bli kasta på djupt vatn raskt med kommunebudsjett, sjukehussak, kraftlinjesak, E39 og mykje meir. I dag har vi fått eit statsbudsjett der rammene til kommunesektoren blir stramma betydeleg inn - KS seier at vi snakkar om eit reelt kutt for kommunene på 800 millioner kroner - det må vi forhalde oss til allereie i løpet av den komande månaden.

Då er det viktig å ta eit steg tilbake og tenkje over at sjølv om oppgåvene kan verke uendelege, så bygger vi likevel samfunnet bit for bit. Kvar gong vi lukkast med noko i politikken, gjer vi Eidasamfunnet litt betre å bu i for framtida. Det blir aldri godt nok - vi må alltid gjere meir - men vi er på veg.

Takk for tilliten, og lukke til med fire gode år som kommunestyrerepresentant.

tirsdag 27. september 2011

Vil du ha Nordfjords mest spennande jobb?

Det er no fire år sidan eg tok til som dagleg leiar i Måløy Vekst - næringslivet og kommunes felles næringsselskap i Vågsøy. Om kort tid takkar eg av for å ta vervet som ordførar i Eid. No skal nye kostar ta over. Ikkje berre leiinga av "gamle" Måløy Vekst, men leiinga av eit nytt og endå meir slagkraftig selskap som frå nyttår vil bli eit felles næringsselskap for fleire kommuner i Nordfjord.

Eg vil våge påstanden at den som no er om seg og grip sjansen til å bli den nye leiaren i "Nordfjord Vekst" - han eller ho får Nordfjords mest spennande jobb.

Eg kan med handa på hjartet seie at eg har hatt fire fantastiske år i Måløy Vekst. Som "innfjording" gjekk eg til jobben med klare oppfatningar, kall det gjerne fordommar, om Måløy og Måløyværingar. Nokre av dei har eg fått stadfesta. Ja: Dei (mange) er store i kjeften. Ja: Dei (mange) er opptatt av å tene pengar. Ja: Dei (alle) er kjappe i avtrekkaren og tar meir sjansar enn oss sindige innfjordingar som meiner etterpåklokskap er ei av livets store dygder.

Men nettopp dette har vore med å gjere min jobb så kjekk. Å få jobbe i eit næringslivsmiljø med "puls", mangfoldige bedrifter (ca 120 medlemsbedrifter i Måløy Vekst), folk med tru på seg sjølv og som ser mulegheiter der andre ser begrensingar. Personar og bedrifter som faktisk har den kapitalen, risikolysta og investeringsviljen som politikarar etterlyser i festtaler (og innfører formueskatt for ikkje å få for mykje av). Som investerer i framtidas teknologi. Som les Finansavisen med større interesse enn Fjordabladet (unnskyld, Tormod..), og som forheld seg meir i kvardagen til London og Moskva enn til Breim og Hermansverk.

Mykje har gått bra i Vågsøy dei siste åra. Mange års nedgang i folketal og tal på arbeidsplassar er snudd til vekst. Innbyggarundersøkingar syner at folk har fått meir tru på framtida, og at fleire enn før tilrår andre å flytte til kommunen. Dei store, etablerte bedriftene går godt. Nye, spennande bedrifter og teknologimiljø veks fram, har langsiktig kapital i ryggen og kan skape vekst i framtida. Vi har bygd nettverk og fått drahjelp på nasjonalt nivå, både i politikk og FoU-miljø.

Og ikkje minst: Vi er i ferd med å få etablert ei forståing av kysten og kystnæringane som "vekstmotorar" for utvikling av Sogn og Fjordane - på same måten som ein i fleire tiår har gjort med den største selvfølgelighet på Vestlandet elles.

No skal vi vidare. Frå nyttår skal tre kommunar - Vågsøy, Selje og Eid - jobbe saman om næringsutvikling etter modell av dagens Måløy Vekst. Vi får eit endå større næringslivsmiljø - ein endå større region i ryggen der vi kan løfte felles næringssatsingar og dei nye, spennande bedriftene og arbeidsplassane som gjer oss til ein attraktiv region å flytte til for endå fleire. Eg gler meg til å få ei rolle som ein av eigarane av dette nye selskapet i mi nye rolle som ordførar i Eid. Dette trur eg på. Dette skal vi få til.

Men først: Ny dagleg leiar skal på plass. Vi søker etter ein entusiast med gjennomføringskraft, som kan spele på lag med eit fantastisk næringsliv i regionen og legge strategiar for vekst og utvikling. Det er også viktig å få sagt at den nye daglege leiaren må fylle rolla på sin måte - ut frå sine sterke og svake sider. Vi er ikkje ute etter nokon "blåkopi" av dagens leiar i Måløy Vekst (som har både sine sterke og svake sider, minst like mange av dei siste som av dei fyrste)

Er du rette personen til dette, eller like viktig: Kjenner du nokon som er det? Då er det no du har sjansen. Ikkje seinare. Søknadsfristen går ut 10. oktober.

Utlysingsteksten og alle detaljar finn du her. Send meg gjerne sms, mail eller ei Facebook-melding viss du vil ha ein uformell prat, eller kontakt Måløy Vekst sin styreleiar Sverre Søraa som oppgitt i stillingsannonsa.

Du vil bli varmt tatt mot, og du vil få Nordfjord sin mest spennande jobb. Velkomen!